KJERNEVED - NATURLIG HOLDBART TREVIRKE

Kunnskapen om bruk av naturlig holdbart trevirke (kjerneved, også kalt al, alved eller malme) er like gammel som menneskets bruk av treet til bygningsformål. I Norge har vi bevart stavkirker og mange tømmerhus fra middelalderen med en alder på fra 400 til 700 år. De er alle bygd av furu og nesten utelukkende bygd med kjerneved. Det er de såkalte ekstrakt-stoffene i kjerneveden som er giftige for råtesopp og insekter som angriper trevirke. Det fantastiske er at virkningen av disse stoffene ikke opphører etter et antall år. Naturens egne impregneringsmidler vaskes ikke ut ved bruk, og deres effektivitet er bevist gjennom bruk i århundrer.

Naturlig holdbart virke

Med naturlig holdbart trevirke menes trevirke med iboende motstand mot angrep av treødeleggende organismer. I praksis er det kjerneveden av visse treslag—for eksempel eik og furu—som inneholder de stoffer ("ekstraktstoffer") som har toksisk effekt på organismer som bryter ned trevirket. Kjerneved, den naturlig holdbare delen av treet, er den indre sonen av tre som i det levende treet ikke lenger inneholder levende celler eller leder sevje. Yteveden derimot, er ikke holdbar.

Hva karakteriserer kjerneveden ?

Kjerneveden i en rekke treslag har egenskaper som skiller den fra yteveden (eller yten; yta).

Disse er:

• Hele området som utgjøres av kjerneved er normalt helt infiltrert av ekstraktstoffer. I treslag som furu og eik har ekstraktstoffene giftig effekt på sopp og insekter og fungerer derfor som naturlige trebeskyttelsesmidler.
• Fuktighetsinnholdet i kjerneveden er lavere enn i yten. Dette skyldes forandringer som inntrer når yteved omdannes til kjerneved og som har til følge at veden blir ugjennomtrengelig for væsker. Kjerneved lar seg derfor heller ikke impregnere, bl.a. gjennom trykkimpregnerings-prosesser.
• Kjerneved kan i enkelte treslag (bl.a. furu) få mørkere farge enn yten. I andre treslag, som gran, er det ingen merkbar fargeforskjell. De to ovennevnte karakteristikker gjelder selv om det ikke er noen fargeforskjell.

Disse egenskapene gjorde kjerneveden attraktiv til bruk i fortidens byggevirksomhet. Vinduer, for eksempel, ble alltid laget av kjerneved. I bedre bygde tømmerhus ble så å si hele tverrsnittet av de enkelte stokkene hogd utelukkende av kjerneved. De gamle kjente altså til kjernevedens utmerkede egenskaper. Kjerneved er mer formstabil enn yteved da den er så å si gi ugjennomtrengelig for væsker eller gasser. Sammen med den naturlige holdbarheten har kjernevedens reduserte evne til å absorbere fuktighet en betydelig innvirkning på trevirkets levetid i bygninger. Innholdet av ekstraktstoffer er størst i rotstokken og ut mot periferien av kjerneveden.

Bruksområder for kjerneved kan være:

• Utvendig kledning og balkongbrystninger
• Terasser
• Vinduer
• Hagemøbler
• Restaureringsmateriale
• Tretak

Trevirke fra kjerneved av furu og andre holdbare treslag bør brukes på bygningsdeler eller til andre formål der trevirket ikke kommer til å være i kontinuerlig bakkekontakt. Det må sørges for at trevirket står luftig slik at det kan tørkes ut etter nedfukting.

(Utdrag av artikkel skrevet av professor Knut Einar Larsen, NTNU, Hele artikkelen finner du under Norsk Bygdesag Forening)